En fornøyd artikkelforfatter fra Hardangervidda Foto: Christian Tørriseng


Utsikt over det karrige landskapet på vestsiden av Hardangervidda
Er det fisk her?

Selskap på Hardangervidda
Min første feriedag! Lenge hadde jeg sett frem til noen dager på Hardangervidda. Jeg hadde ei uke til rådighet. Det var bare å starte bilen og kjøre fra Oslo.. Hva skjer? Jo, bilen starter naturligvis ikke og må på service! Et par dager senere og flere tusen kroner fattigere ringer jeg min gode fjellogfiske kollega Christian. Han har vært på vidda to ganger tidligere og kan gi meg noen tips. Deretter setter jeg kursen vestover. 1 time etterpå ringer Christian og sier han vil være med! 12 timer etterpå, ved morgengry møtes vi i Kinsarvik.

Med mat og fiskekort i sekken var det bare å kjøre til Skjeggedal via Tyssedal. På kartet så det ut til å være et fint startpunkt for fisketur på vestsiden av Hardangervidda. Mågelibana var dessverre nedlagt for et par år siden, og ikke åpen for andre enn grunneiere. Det var bare å ta beina fatt opp den bratte lia.

Christian går oppover lia fra Skjeggedal
Hvordan er formen i år mon tro?

Mågalibana
Finnes det en hardere motbakke?

Puuh! Å gå med 20kg sekk i dette terrenget er et slit. Jeg er glad vi rasjonerte på sekken. Boksmat ble fjernet og erstattet med grøtris. Skal man gå ei uke på fjellet må man rasjonere på både mat og klær.


Utsikten ble bedre og bedre.

Jeg har aldri vært på sørvest-landet før. Her var det frodige daler og mektige fjell. Dette minnet meg om Sogn!


Folgefonna skimtes i det fjerne

Opp fra dalen i Skjeggedal skiftet terrenget raskt fra frodig til karrig. Jeg begynte å få bange anelser. Er det kun stein her?


Dagens kokesjokolade fortæres

Etter en lang og hard dags marsj kom belønningen. Vidda lå foran oss. Makan til steinørken! Heldigvis var det fjellvann her også, mange fjellvann. Det karrige klimaet skyldes lite kalk i bergrunnen og værthardt klima. Dette gjelder kun vestsiden av Hardangervidda. Lenger øst i nasjonalparken overtar kalkrike bergarter. Dette hjalp oss lite da vi skulle tilbringe hele ferieuka på vestvidda. Er det mulig å sette opp gode teltplasser her?

Endelig skuer vi utover det karrige landskapet på Hardangervidda vest
Endelig kunne vi skue utover vidda. Hårteigen ses til venstre.

Med store forventninger tok vi frem fiskestanga første kvelden. Er det fisk her? Er fisken stor? Det er slike spørsmål som gang på gang reiser seg og gir en god sitring i kroppen.

Det førstet kastet er alltid spesielt. Det første kastet gir en sterk indikasjon på hvilken sluk som er din favorittsluk. Jeg valge Herring Jig, Christian sølvkroen spesial. Men neida. Vi skortet bort på hverandre, ingen fikk noe. Christian tror han hadde et napp, jeg tror jeg så en fisk. Det er ikke alltid så enkelt å skille drøm og virkelighet når håpet om storfisk lever.


Selv om vi tok i bruk natta ble fiske resultatløst.

Nylon vs. fireline
Denne turen ble min første virkelige erfaring med fireline. Du verden! Her var det store fordeler og store ulemper. Jeg kastet mye lenger. Det var en stor befriende følelse å se sluken fyke ivei. En fisker vet å ferdsette slik. Ja, fisken står ofte nærme land. Noen ganger er likevel ikke dette tilfellet. Når fisken vaker langt ute må man ha det rette utstyret og teknikken for å lande sluken på riktig plass.

Ulempen med fireline var brudd på snøret. Fireline er ømfintlig for dette. Vi fisket stort sett fra steinberg. Drar man snøret oppover berget kan man få ujevnheter som fører til brudd. Jeg kastet bort tre sluker på kort tid trolig p.g.a brudd på snøret. Men har man ikke brudd på fireline skal fireline være sterkere enn nylon. Fireline er også stivere enn nylon og kan vises bedre i vannet av fisken. Hva kommer jeg til å prøve neste gang? Trolig nylon:) - Med ei ekstra snelle i sekken med fireline.

Teltplassen den første natten i steinørkenen på vestsiden av Hardangervidda
Gode teltplasser var mangelfulle i steinørkenen

I løpet av turen ble vi overrasket over den rike floraen som kunne dukke opp på de mest ugjestmilde plasser.


Hvilken blomst?


Hvilket insekt?


Sommerfugl.


Myrull

Kjent bu på vestsiden av Hardangervidda
Denne bua kjenner nok mange vandrere igjen

Overraskelse i vente
Det var varmt denne uka på vidda. Virkelig varmt-både i luft og vann. Fisken kan være aktiv på forsommeren i solsteik, men med slike temperaturer i vannet hadde vi ikke det store håpet om aktive ørreter. Ei lita vik overrasket oss. Rundt vika lå det ei snøfonn. Det randt en kald bekk ned til vannet..Her var fisken samlet til et festmåltid av de sjeldne. "Jada!". Slike lyder fra Christian levner liten tvil. Viddas første ørret! Vi dro opp fisk på 3-5 hg på de 10 første kastene. Humøret steg. Humoren tok over for galgenhumoren og all gåingen og slitet var glemt. Vi dro opp flere helt til det gikk opp for oss at vi ikke trengte flere. Vi hadde mer enn nok mat til 3-4 fiskemåltid.


En liten pause kan man unne seg, selv når fisken biter.

Det er nettopp i slike stunder når fisken biter at man må prøve forskjellige spinnere og sluker. Jeg glemte dette prinsippet helt i gløden over det gode fisket. Jeg hadde lyst til å prøve en ny investering på denne turen, Sølvkroken Vibra. Jeg satte på Sølvkroken Vibra. Da var bettet over og testen gikk dukken:)

Ørreten vi fikk på Hardangervidda var blank og rød i kjøttet
All ørreten vi fikk på vidda var av beste merke

Jeg klarte å slite av min siste Herring Jig. Dermed var det duket for Sølvkroken Vibra på neste fjellvann - og nylon.

Ulike skilt på Hardangervidda. Hvor gikk turen videre?
Hvor gikk turen videre?

Å vandre dag etter dag i dette terrenget gir god tid til å reflektere. Hva gjorde de første vandrerne for 5000 år siden da de utforsket vidda? Var det både jakt og fiske? Hvordan var de kledd? Er ørreten her like gammel som da havet trakk seg tilbake eller er den satt ut? Send gjerne en mail hvis du har referanse til gode bøker/kilder om dette. Hadde vært interessant å lest. Vidda er stor, mye større enn jeg hadde trodd. Jeg har vært i mange nasjonalparker og trasket. Hardangervidda føles mektigere enn de fleste.


Ikke noe latmansliv, men motivasjonen øker for hvert nytt fjellvann


Kartlesing en herlig aktivitet

Nye vann, nye muligheter
Hvert nytt vann innover vidda var spennende. Hvilken størrelse er det på ørreten her mon tro? Entusiasmen er alltid til stede når nye vann skal prøves ut. Som så mange ganger før velger vi å gå på hver side av vannet. Dette både for å få avfisket vannet så nøye som mulig og for å ikke gå i beina på hverandre. Her gjelder det å smyge seg ned mot de beste plassene og ta sine forholdsregler.

  • Gå forsiktig ned til fiske plassen. Unngå tramping.
  • Vær ekstra forsiktig hvis du har kveldssola i nakken. Å kaste bevegende skygger utover vannet er lite heldig.
  • Stå gjerne et stykke fra land på første kast.
  • Kast gjerne langs land på de to første kastene.


Man vet aldri hva som lurer i vannet

Denne gang skulle jeg prøve Sølvkroken Vibra-en slags mellomting mellom spinner og sluk. Du kan med mange korte rykk få Vibra til å oppføre seg lignede som sølvkroken spesial. Sveiver du med jevn gange er den ikke helt ulikt en spinner.

På mitt andre kast hogg det. Jeg kjente at her var det rå muskelkraft. Det ble litt av et basketak å få den inn. Så sterk! Jeg måtte virkelig ta i for å få den innover mot land. Det er som regel en dårlig strategi. Man skal slite ut fisken. Jeg var for ivrig. Dro til, sveiva løsnet, og...


Sveiva havnet i vannet i basketaket

Hva annet kunne jeg gjøre enn å ta tak i stanga og snøret og springe oppover land? Ørreten kom på land, vi var begge slitne. Jeg var den eneste som var glad - Min første grove ørret på Hardangervidda.


Jada! 1.4 kg


Det ble flere ørreter den kvelden

Det ble ikke så mange spennende retter på denne turen. Kosten var til dels ensidig. Grøt til frokost. Kokesjokolade pluss kjeks til lunsj. Fisk eller real turmat til middag. Joda, selv grautgramser kan bli lei av grøt hver dag.


Nok en frokost med grøt

En spesiell situasjon oppsto når jeg og Christian skulle velge spinner/sluk ved nok et fjellvann. Jeg - spinnerfantasten valgte sluk. Christian, -slukfantasten valgte spinner. Du verden! Ting var snudd på hodet. Hva hadde skjedd? Jeg må innrømme at jeg har hatt så mange gode erfaringer med Herring Jig at jeg rett som det er velger denne foran spinnere. Og på Hardangervidda hadde jeg få gode erfaringer med spinner. Sluk, og da spesielt Herrig Jig, var å foretrekke. - Og den innfridde nok en gang. Vi fisket det meste av natta og det ga resultater. Turens største! 1.5 kg.


Turens største - en god følelse

Å gå flere dager i steinterreng bestående av skifer sliter på føttene. Jeg valgte å gå med klassisk svarte army boots og ha lette joggesko som leirsko. Christian foretrakk joggeskoene på slikt terreng. Lettere å tråkke over kanskje, men sliter mindre på føttene.


Det gjelder å ha gode sko i slikt terreng

Transportetappen hjem er alltid slitsomt. Jeg har ingen råd for å få denne mindre kjedelig. Noen forslag?

Hardangervidda er mektig, karrig, frodig, vakker, hard, mild. Den har det meste. Den er så absolutt verdt et besøk.

Vi hilser fjellet adjø og takker mektige Hardangervidda vest
Det er viktig å hilse fjellet adjø og takke for seg :-) Denne gang takker vi mektige Hardangervidda vest for en fantastisk fjelltur.

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Annet stoff fra Hardangervidda



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse