Vi fant vårt eget Eldorado på Hardangervidda Foto: Christian Tørriseng



Multer, ørret og en fornøyd artikkelforfatter på Hardangervidda.

Over en telefonsamtale med min gamle nabo Torgeir får jeg vite at også han har ferie i august. At han i den senere tid også har begynt å interessere seg for ørretfiske har ikke gått meg hus forbi, og et kort spørsmål er nok for Torgeir til å tenne på idéen. Dermed blir det Hardangervidda. En fredag kveld noen uker senere møtes vi som avtalt på Haukeliseter. 4-5 timer i bil og buss er allerede tilbakelagt (jeg fra Stavanger og Torgeir fra Oslo), og det er et hyggelig gjensyn mellom to som har mange felles minner fra oppveksten i Trondheim. Jeg husker da han ga meg juling på barneskolen, og han husker sikkert hvordan vi klønete nærmet oss det andre kjønn de første gangene. Nå har vi en uke til å snakke om slike ting, og oppleve Hardangervidda med telt, sekk, kamera og fiskestang.

Bare en sekk eksperimentet:
Etter en jeg hadde en god test med kun en sekk på en 2-manns ukestur tidligere i sommer bestemte vi oss prøve med bare en sekk også nå. Idet vi pakket om falt vi som vanlig for fristelsen av å putte ting vi kan få bruk for i sekken. Det gjorde at sekken veide sikkert litt over 30 kilo ved oppstart morgenen etter, og med den lange dagsmarsjen vi hadde planlagt ble dette i tyngste laget. Resultatet ble at vi gikk litt saktere enn normalt og at lårene ble skikkelig møre opp og ned med bratte skråninger. Målet for denne turen var nemlig noen øde idylliske blå flekker jeg hadde ringet rundt på kartet. At dette var et heldig valg er hevet over enhver tvil, og vi kaller heretter dette området for "Eldorado". Konklusjonen på bare en sekk eksperimentet blir at det anbefales hvis totalvekt holdes under 25 kilo, og dagsmarsjene ikke er overstiger 6 timer.


Med en sekk på 30 kilo er det godt å tøye lårene.
Bålstemning fra teltleiren midt i Eldorado.

I Eldorado finnes flere vann, bekker, viker, inn- og utos, og vakker natur milevis i hver retning. Å ta seg inn hit derimot krever en tapper innsats fra både rygg, hjerte og føtter. Det var derfor sent på kveld en tåkelagt lørdag at vi nådde teltleiren og kunne kaste den første duppen på vannet mens utstyret ble pakket ut. En time senere har mørket innhentet oss og vi ligger i hver vår sovepose mens noen ørreter på 3 hekto hver freser i panna i ytterteltet. Ved siden av primusen står også en kasserolle full av brennheit vann, mens en kaffetår glir ned i magen. Slitne, men lykkelige er vi endelig på plass på Hardangervidda, en av Norges mest omtalte fjellområder. Her har ferdselsårer gått i århundrer, og ryper, rein, ørret og bær har blitt høstet i stort monn av folk med fjell og villmark i sjela. Noe av dette har vi allerede fått oppleve, og Torgeir tok sin første fjellørret noensinne denne kvelden.


Hardangervidda er også fjellrypas terreng, men husk at om 20 dager starter jakta.

Begge våkner vi av høstsola som brenner på teltduken. I en trøtt, men erfaren bevegelse tennes primusen og risengryn og vann settes over flammene. En halvtime senere helles tørrmelkspulver og salt over i kasserollen og frokosten blir servert med kanel, smør og sukker. Lattermusklene våkner også idet Torgeir bemerker min rause omgang med tørrmelka på følgende måte; "Nyhet fra Viking, nå får du 2 kilo tørrmelk, - tilsvarer hele 1 liter melk....."!

Som vanlig er Torgeir frempå med kommentarer om både det ene og det andre, og mange gullkorn serveres denne uka. Hans mange etterligninger treffer også blink, og Hans Wilhelm Steinfeldt, Odd Karsten Tveit og de andre av NRKs utenriksreportere er minneverdige favoritter.


Idylliske omgivelser i Norges største nasjonalpark.

Nybegynnerflaks og ørretfiske:
Som nevnt tidligere er Torgeir i starten på sin fjellfiske- karriere. Likevel hindrer det ham ikke i å få turens første kilosørret etter bare noen få kast søndag morgen. Hans rolige og varierende innsveiving av en Sølvkroken Spesial i størrelse 10 gram blir uimotståelig for ørreten som etter noen minutter blir med på land. Torgeir er i ekstase og en sånn flaks på første turen er bare utrolig. Jeg kjenner mange som har slitt i årevis for å få et sånt eksemplar på kroken. Litt senere biter det også på en halvkilos som får gå tilbake der den kom fra. Det spesielle med fjellfiske får vi oppleve til fulle denne dagen mens nordavinden og høstsola sloss om oppmerksomheten. Vanligvis er fisket dårlig på slike kalde dager med nordavind, men fisken kan altså lures for den som står på. Generelt kan man vel si at fisken står mye dypere i vannet i denne perioden, og at fisken først trekker inn mot grunnene og land utpå kveldingen. Derfor kan det på dagtid være lurt å sveive sakte og la det som henger i enden av snøret beføle bunnen på veien inn.

Litt senere biter det også hos meg og nok en 1000 grams blir lurt. Med dette tar vi lunsj, og filiterer fiskene i vannkanten. Middagen er dermed sikret og vi har nok ørret for i dag. Det betyr fang og slipp resten av dagen. Omstritt mener vel mange, men vi gjør dette av praktiske årsaker. Vi liker å fiske, men har ikke kapasitet til å ta opp mer enn vi kan spise. Så enkelt er det! Og maten vi hadde denne kvelden får du oppskrift på her:

Oppskrift
Nå skal jeg gi deg oppskriften på en rett du garantert vil imponere deg selv og turfølget med. Marinert ørret med ris, paprika og sjalott-løk. Først får du ørret som du renser så mye som mulig. Helst filiter den og fjern skinn og bein. Denne marinerer du i en ferdiglaget marinade som du får kjøpt på butikken (du kan også lage en selv). Jeg anbefaler den med sitron fra Caj P. som du får kjøpt på Rimi blant annet. Tørk fisken med papir eller noe annet før du legger filetene i marinaden.

Kok så ris for seg selv og stek hakkede biter av en halv rød paprika pluss ca 5 sjalottløker i smør i panna (du kan gjerne bruke mer enn denne dosen om du gidder å bære). Når risen, paprikaen og løken er ferdig kan du blande alt i riskasserollen og begynne stekingen av fisken. Og ikke stek fisken alt for lenge.

Smak til med litt salt på både fisken og risen, og retten behøver egentlig ikke annet krydder. Når ørreten er ferdig setter du den på hvil mens riskasserollen får en oppvarming. Fyll så fatet med risblandingen, og legg fisk oppå.  Middagen kan gjerne avsluttes med en liten akevitt og varm kaffe. Det gjorde nemlig vi og sovnet salige inn med mette mager og en gane som bare tenkte, herregud så godt!!!


Marinert ørret à la fjellogfiske

Mer nybegynnerflaks:
De neste dagene gikk med til det samme. En god frokost, noen slappe timer ved teltet før sekkens ene sidelomme fylles med dagens nødvendigheter og slenges over skulderen. Sammen med oss og fiskestanga går ferden til nye vann i området med håp om fisk og andre opplevelser. Når været er tålelig er dette et herlig liv som det går fort å bli vant til. Selv om man våkner som et lemstert vrak der det føles som om alle kroppens bein har blitt fullstendig stokket om på, så smiler livet likevel utover dagen. Det gjelder bare å strekke ut litt å stabbe seg ut av teltet. 

En av disse siste dagene er det storfisken virkelig bestemmer seg for å bite. Noen timer resultatløst ørretfiske avsluttes av et kontant rykk i stanga, og jeg kjenner at her er det virkelig storfisk på gang. Midt under kjøringen av fisken bryter bremsen på snella sammen. Gjengene ødelegges rett og slett og eneste måten å stoppe fiskens utras på er ved å holde snøret med hendene. Ved å dra stanga bakover, og føre den frem mens jeg sveiver som gal klarer jeg også å få inn noen meter. Likevel er det et enormt plask som klarer å løsne den store fisken og sende en ensom sluk i min retning. Hjertet slår som på en kanin og først nå forstår jeg hva jeg mistet. En ørret på godt over 1,5 kilo møter man ikke hver dag og det kan være lenge til neste gang. Alltid, alltid er det de største man mister tenker jeg idet jeg ser Torgeir bevege seg langs bredden et stykke bortenfor.

Det neste kastet gir også fisk, og denne gang klarer den skakkjørte snella å få fisken helt på land. Anslått vekt er ca 0,8 -0.9 hekto, og en fattig trøst. Idet jeg bløgger fisken hører jeg "Ja, jaaa, Christian, Christian koooom"! . Disse frasene kunne like gjerne vært hentet fra en film av grovt kaliber, men denne gangen er det Torgeir i en helt annen ekstase. Jeg løper i rekordfart mot ropene og kan litt senere se en stor skygge bevege seg nede i vannet mens kompisen ikke klarer å holde praten tilbake. Ved litt nærmere øyesyn forstår jeg at fisken er stor, og at vi snakker om ørret i overkant av halvannen kilo. Litt senere får vi beistet på land og kan ta noen minneverdige bilder av en feit ørret på hele 52 cm.


Nybegynnerflaks, hva er det?


Riktignok er denne mobilen liten, men de to fiskene er virkelig store.

Torgeir er selvsagt i ekstase etter opplevelsen og klarer ikke helt å sitte stille. Vi har nå ca 2 timers fiske før vi må returnere til teltet og fisken er i bettet. Fiskene fileteres derfor raskt og pakkes ned i sekken. Tankene på storørreten som glapp gir ikke slipp og jeg forflytter meg ivrig bortetter land, mens stange svinges i øst og vest og kanskje også litt i sør og nord. Litt senere får jeg napp og klarer med hendene å dra denne ørreten på land. Siden vi har nok mat tar jeg kun et bilde før den settes tilbake til vannet igjen. Fisken er akkurat 50 cm lang, men ikke like feit som prakteksemplaret til Torgeir.


45 i skonummer blir ikke stort sammenlignet med denne karen.

Tilbake i teltet ble det nok en fantastisk ørretmiddag til vissheten om at eventyret snart er slutt. For å spare kroppene bestemte vi oss for å begynne hjemturen morgenen etter, og bruke 2 dager tilbake til bilen. Siste natta falt også noen snø og haglbyger ned på teltet, og en frisk og klar høstdag åpenbarte seg. Med det klimaet fikk vi begge assosiasjoner til rypejakt og september. Hele uka hadde rett og slett vært en formidabel suksess, og Torgeir, nå er du vel frelst til et liv med drømmer om fjell og fiske?

Iallefall var det en fornøyd kompis som satte seg på Haukeliekspressen mens jeg kjørte gjennom vakker natur gjennom blant annet Røldal, Ølen, Haugesund og til Stavanger. Med stereoanlegget på full guffe, en potetgullpose på passasjersiden, og et bredt glis i fjeset sendte jeg noen varme tanker opp til Eldorado.

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Andre turer fra Hardangervidda



Tilpasset søk


Søk siste tiden

  • isfiske
  • børgefjell
  • finnmarksvidda
  • rype
  • sluk
  • røye
  • tolga
  • vinteren
  • stabbursdalen
  • rindal
  • forollhogna
  • nordmarka
  • hardangervidda
  • telt
  • saltfjellet
  • femundsmarka
  • skjækerfjella
  • Fjellrype
  • moh
  • blåfjell
  • ørret
  • atnasjøen
  • knuter
  • jakt
  • sylene
  • femund
  • atnasjøen
  • Storfugl
  • ørretfiske
  • finnmarksvidda
  • alta
  • røyefiske
  • kjennetegnene
  • tiur
  • rendalen
  • stor
  • Femundsmarka
  • største
  • porsanger
  • finse
  • turtips
  • fosen
  • nordfjord
  • svartisen
Annonse
Annonse