Enten du kaller den ørret, aure, öring, sjøørret, trout eller salmo trutta, så er det av våre edleste fisker du omtaler. Den tilhører laksefamilien. Sjøørreten lever i saltvann og finnes i hele landet. Den er stort sett ganske stasjonær, så den holder seg stort sett i nær tilknytning til elven, bekken eller vassdraget hvor den ble født. Ferskvannsørreten holder til i bekker, elver, vann og vassdrag i hele Norge, med de største eksemplarene holder til i de store innsjøene som Mjøsa, Tyrifjorden m.fl. Her kan man få eksemplarer på godt over 10 kilo.

Nedenfor ser vi en ikke fullt så stor ørret som 10 kilo, men over 1000 gramstreken er den. Denne er fanget med en av de mest annerkjente slukene som finnes på markedet. Sølvkrokens Spesial har i alle år vært en favoritt for folk som ferdes i fjellet. Og sammen med spinnere av ulike slag har den gledet mang en fisker under årenes gang.

Gyting:
Ørreten er avhengig av rennende vann, og elvegrus/sand for at den skal gyte. Ved dårlige gytemuligheter har ørreten av den grunn ikke den samme produktiviteten som røya som kan gyte i stille vann. Dette er en fordel i vann uten gode gytemuligheter og med lite fiskepress. I slike vann blir ørreten stor selv uten aktiv fisking.

Vekst:
Ørret som er 10 cm lang, vil i løpet av 1 år vokse seg til 0,5kg ved gode beiteforhold. Når 2 år har gått har den blitt 1 kg. Størrelsen på fisken i et vann avgjøres av næringstilgang, gytemuligheter og fiskepress.


Ørret som er rød og delikat i kjøttet

Ørretens matfat:
Et vanlig tegn på kvalitetsørret er at fisken er rød i kjøttet. Blank fisk utvendig har en tendens til å ha en kraftigere rødfarge i kjøttet, enn feks ørrett som har gul eller svart farge. Ørret som lever under myrlignende forhold(ikke steinbunn) kan lett få en gul farge i buken for å tilpasse seg omgivelsene. Her trives ikke de små like godt som gjør ørreten rød i kjøttet.

Vet du da hvorfor noen fisker er røde i buken mens andre ikke? Årsaken er hovedsaklig krepsdyret Marflo som er skissert i figuren under:

Marfloen er selve grunnåten til ørreten. I noen vann og områder finnes denne i overflod, og det gir fisk av ypperlig kvalitet. Får du fisk som er knaillrød i kjøttet og kanskje også blank utvendig har du opplevd noe som virkelig betyr noe her i livet.

Biolog Anne May Lien har skrevet hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo som omhandler nettopp ferskvannskrepsdyret marflo. Les innlegget om marflo som hun har skrevet for fjellogfiske.

I tillegg har ferskvannsfisk en rekke andre retter på menyen sånn som rumpetroll, frosker, vannlevende insekter, etc. Et tips: Er du i tvil om det finnes fisk i et vann kan du få konklusjonen raskt ved å se på livet i vannkanten. Et vann med mye rumpetroll vil garantert ikke inneholde fisk.

Les mer om ørretens matfat her.

Fisketips:
Når det gjelder fiske etter ørret finnes det flere metoder: Sjøørret tas i sjøen med sildeliknende sluker, som f.eks Tobis, av fargen blå eller blank, mens mann i bekk og elv tar den best med mark og dupp eller mark og søkke, eller flue. I sjøen kan man også prøve med andre agn en mark til duppen. Fjæremark, makrell, akkar, reker kan prøves med hell.


En rutinert fjellfisker i aksjon

Fjellørreten kan fiskes med forskjellige metoder.

Les mer om dette på denne siden.

Når et ørret-vann blir oppdemt:
Når et vann blir oppdemt lover mange som står bak ei oppdemming at fisken ikke skal lide vondt av det. Dette er helt feil. Bare 6-7 år etter oppdemming vil fiske være mye dårligere enn det noen gang har vært. Vann som demmes opp vil ofte høyne vann-nivået med 15-20 meter. Dermed vil ørreten få nye jaktmarker med rik tilgang på dyreplankton og andre byttedyr. 2-3 år etter oppdemming beskrives ofte fisket som eventyrlig. Ørreten har vokst raskt, den har blitt vant med større matressurser, og kan i enkelte sammenhenger også oppleves som mindre sky pga sin store appetitt. Dette fisket avtar dessverre raskt. Etter 5-6 år har fisket blitt betydelig dårligere. Dette skyldes i hovedsak den variable vannstanden som oppstår ved tømming av vannet. Kraftselskapene tapper ofte et oppdemt vann om vinteren, våren og høsten, men lar vannet stå urørt med tilførsel fra omgivelsene om sommeren(Mest for syns skyld). Mye plankton lever helt inne ved land, og som næringskjeden er helt avhenging av. Spesielt kreps livnærer seg av denne føden. Den variable vannstanden som forårsakes av nedtappingen gjør livet surt for alt av liv som lever ved land. Dermed er den onde sirkelen i gang, og ørretstammen synker gradvis.

Nedenfor: Ormsetvannet på Fosen. Oppdemt i 1986. Klassisk syklus. Eventyrlig fiske før 1990. I det nye årtusen; en vits.


Før oppdemming. Mye fisk i vannet.


10 år etter oppdemning. Stammen sunket til ca 1|3.

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Relaterte artikler fra fisketips



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse