Klart for nok et eventyr på fjellogfiske. Gøran og Jarle i lettgåtte grensefjell Foto: Christian Tørriseng


Første kvelden rakk vi ikke annet enn å komme oss inn til leiren. Her fikk vi opp lavvoen ved et idyllisk sted ved en liten bekk mellom 2 vann. Gøran ble den første med fisk. Vel fortjent etter en litt trøblete innmars grunnet ryggvondt. Han savnet kanskje godstolen og en mykere favn enn vår. Her var det lite trøst å søke bortsett fra i de få flaskene med tvilsom drikke som var brakt inn i fjellheimen.


Gøran har god grunn til å feire første fisk. En prestisjeseier etter en tung mars med ryggplager inn i fjellet.

Dagen etter våknet vi til følgende syn ut lavvoåpningen. Vi følte oss priviligert og så med forventning på dagens fiskeeventyr i røyeland.


Idyll fra lavvoen. Midt mellom 2 ukjente vann i høyfjellet

Med oss har vi både flue- og haspelstenger. Men fluefisket er som vanlig krevende. Her er det heldigvis lite kjerr langs breddene, men store partier er langgrunne. Bekkene er små og uten vandrende storfisk. Det blir dermed for det meste slukfiske for å dekke et størst mulig område.


Jeg, Gøran og Jarle har etterhvert mange slike fjellogfiske eventyr bak oss. Opplevelser vi alle verdsetter både før, under og etter turene.


I slike små bekker finnes det sjelden storfisk på denne tiden av året

Målet for denne turen var å klare å lure vår kanskje vakreste fjellfisk. De umulige røyene. Mange finner med rette disse skapningene for umulige. Men er du på de rette stedene og finner det rette utstyret vil de bite som besatt og rive og slite i sjela di til evig tid. Nå så vi enkelte røyer var oppe i vannskorpa langt der ute. Ville de komme på kastehold?


Alt en fjellfisker trenger. Løk, litt bacon og noen røyer for å frese i panna.


Her er det næringsrike bergarter som gir flotte beitemarker for reinen som ses nede på gresslettene bak Jarle


Våre utforskingsturer varer gjerne hele dagen til de siste strålene fra sola har forlatt landskapet.

Dagene her ble brukt på samme måte. Stadig nye vann, fjell og områder som skulle utforskes.


Utsikt nordover mot Krutfjellet og grensefjellene i Sverige

Det var mange vann vi aldri fant ut av. I noen ble det bare småfisk. I andre som vi vet storfisk går i fikk vi ingenting. Det var derfor en svært fornøyd Jarle som kunne dra inn turens største nydelige røye på drøye 1,2 kilo. Ny personlig rekord og litt av en vakker fisk.


En røye på 1,2 kilo lot seg lure. Jarle kunne fornøyd notere ny rekord på røyefronten.

Rett bortenfor kom vi over en vik der røyene veltet seg i overflata. Selv om vi nådde ut og prøvde ulike redskaper var det ikke mulig å lure flere på kroken. Vi dreide istedet oppmerksomheten mot en ivrig fjellvåk som markerte vår ankomst med hissige skrik oppe i fjellsiden.


Vi nyter å rusle rundt på disse gresslettevidder, mens reinsdyr beiter foran oss. Vel fremme ved lavvoen vil det røyemiddag og kortspill ut i de små timer.


Et herremåltid står for tur. Vi takker de gavmilde fjellene. Hvem vet hvor lenge det blir til neste gang vi kan surre en slik røyefilet i panna.

Vi hadde som vanlig ikke alt for mange dager til rådighet. Fjellet var utforsket. Blå flekker på kartet som vi nå vet mye mer om.


Farvel og på gjensyn til de lettgåtte fjellviddene her øst for Hattfjelldalen

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Annet stoff fra Nordland



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse