Fra lia opp mot Blåmuren (965 moh). Her ser vi over idylliske Gaajsjaevrie hvor teltet vårt ligger ved utoset. Nedstrøms og lenger bak i bildet ser man Øvre Nesåvatn og videre ned mot Nesådalen. Foto: Christian Tørriseng


Innmarsen mot fjellene sør for Skorovatn er av de lettere. Her kan man kjøre nesten helt opp på fjellet. Derfra duver terrenget innover fjellet helt til Blåmuren og Havdalsfjellene delvis sperrer for ferden over mot Lierne. Når man etter et kvarters gange er oppe på platået og kikker innover fjellene har man de øvre Nesåvannene foran seg før de renner ned mot villmarksdalen Nesådalen lenger til høyre og vestover. Mot øst brer viddene seg mot Havdalsvatnet. Et område som vi har gjestet på flere tidligere turer her på fjellogfiske. Nå hadde vi relativt lite tid på oss da vi allerede hadde brukt opp det meste av fjellferien lenger nord i landet.. Vi hadde 2 teltnetter foran oss og ingen tid å miste.


Jarle har som vanlig med seg en Norrlands Guld på tur. Her fra teltet ved ankomst til vårt forgjettede vann

Vår teltleir skulle denne gang ligge ved et vann noen timers gange inn i fjellet. Jeg hadde gått deler av turen tidligere. Men lenger inn var det nytt land for oss begge. Det var spennende å manøvrere seg på tvers av de mange fjellkløftene og dalene som krysser disse fjellpartiene. Tror nok både Tarzan, Fantomet og Sølvpilen kunne vært fornøyd med våre veivalg denne ettermiddagen. Da vi kom frem var det to forventningsfulle karer som slo opp telt og skuet utover et vann i eventyret.


Den første fisken ble Jarle sin denne gang - i skumringen tett ved teltet.


Et spett fra gamle dager minner oss om forbrukssamfunnet vi er inne i. En gang var verdien av et spett like høy som for en hest. Nå ser ingen verdien av den rustne jernkjeppen her.


Til disse traktene å være var nok årets multesesong heller dårlig.

Været hadde i lengre tid vært varmt og tørt. Mer av bredden var dermed synlig da det virket som hele vannet hadde krympet sammen. Sent på sommeren kan slike værfenomener være dårlig nytt for fisket. Forøvrig innbød området til alt vi kunne forvente av fjellogfiske...


Stabilt vær og varme over lang tid har gjort vannstanden lav og badetemperaturene mer enn levelige - ikke ideellt for fiske, men flott for turlivet

Det ble et og annet hugg der langs bredden. Men ingen rugger var i aksjon. Jeg mistenker at de slapper av i de dypeste partiene der vannet er som mest kjølig.


De fiskene som bet var på denne størrelsen.


Motlys


Pannekaker er nydelig og enkel turmat

Etter å ha fisket oss rundt store partier av vannet inkludert bad og lunsjstopp var vi begge lysten på en luftetur i høyden. På kartet så vi at det på veien også lå et annet og litt mindre vann litt høyere oppe. Pulsen økte - var det her storfisken skulle lures?


Utsikt over de fantastiske områdene fra Gaajsjaevrie og nedover mot Nesådalen

Det ble ikke antydning til napp. Vi må nok tilbake hit for å finne ut mer om dette vannet som vises lengste til venstre på bildet over.


Vi er her på vei opp på Blåmuren. De tydelige sprekkene i berget og at disse fjellene skiller oss fra Lierne gjør navnet forståelig.

Det var relativt sent på kvelden. På vei opp var vi noe bekymret for om vi ville rekke ned til teltet tidsnok. Men å gi seg halvveis var likevel ikke noe alternativ. Og som alltid ble vi belønnet der vi stod på toppen av den nesten 1000 meter høye Blåmuren. Et fjell som er godt synlig fra de motsatte kanter i Lierne. Faktisk går kommunegrensa mellom Røyrvik og Lierne akkurat her på muren. Lenger nord sveiper grensa innom Havdalsklumpen på sine drøye 1000 moh før den strekker seg over innsjøen Tunnsjøen og oppom den kjente Gudfjelløya der samene fra gammel tid hadde offerplassen sin. Bak der igjen lurer Børgefjell Nasjonalpark og midt i den grensen mot Nord-Norge.


Utsikt fra toppen av fjellet Blåmuren på 965 moh. Foran og under oss ser vi store deler av Liernes fjellverden. Områder vi er godt kjent med fra tidligere besøk


Det er kveld på vei ned fra toppen. Vi skal snart krysse der hvor vannet Gaajsjaevrie er på sitt smaleste.


Kvelden avsluttes med en følelse av å sitte på toppen av verden

Det ble en relativt kort tur denne gangen. Vi hadde ikke tid til mere. Dagen etter begynte et etterlengtet regndryss. Slik skifte av vannmassene har ofte en god effekt på fisket, men selv måtte vi begi oss på hjemvei i en litt østligere rute enn sist. Vi var lette til sinns, og så med forventning mot nye eventyr etter en uke til fjells både her og lenger nord i landet.


Midt i sentrum av Skorovatn ligger Nord- Trøndelag turistforening sin selvbetjente turistforeningshytte Skrovashøtta. Perfekt for oss som i tillegg til fjellturen ville oppleve en kveld på den legendariske Skjenkestova.

Skjenkestova har virkelig satt Skorovatn på kartet. Innehaveren er ikke hvem som helst med flere perioder på Stortinget bak seg. Her i hjembygda har han bygget om deler av den gamle skolebygningen til et høyprofilert skjenkested. I mange år var det hit du måtte komme for å finne det stedet med flest øltyper. Nå har kanskje hipstere i de store byene tatt over hegemoniet og vi håper bare Inge holder ut med relativt tynt kundegrunnlag i store perioder av året.


To fornøyde karer i bardisken til Inge Staldvik som driver den legendariske Skjenkestova i den gamle skolen i Skorovatn.


Det ble en perfekt ende på turen med den årlige "Skorroblues" og bandet WaitsForTom som fantastisk underholdning.

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Annet stoff fra Lierne



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse