Som avtalt møtes jeg, mine brødre og Øivind ved sistnevntes hytte i Verran lørdag formiddag. Den trivelige sjefen på samvirkelaget i Malm har nettopp sikret oss både mark, maggott og dermed er alt klappet og klart for noen befriende dager i fjellet. Sola står og glinser fra en skyfri himmel idet vi parkerer bilen der veien til Ormsetvatnet stopper. Her er det kun 100 meters stigning til fine vidder helt over mot sjøen på vestsida av halvøya. Fosenhalvøya er alltid innbydende med sine variasjoner fra skjærgård og kystlandskap i vest til høyfjell og vidder i de sentrale delene. Skulle heller ikke det være nok kan man alltids ta seg en tur til de flate kystbygdene i sør, eller de ville fjell- og fjordområdene i nord.

I sånt vær er turlivet enkelt.

Fra de sentrale delene av halvøya. Dette er forøvrig et godt fiskevann.

Med oss har vi selvsagt lavvuen som så langt har fungert ypperlig på alle turene vi har brukt den. Dette har jeg sagt før og jeg sier det igjen. Er du typen som liker de mer sosiale turene vil en investering i en god lavvu være pengene verdt. Bakdelen med lavvuen vi har er nok tyngden. Det får vi merke i dag da skiføret er elendig. Frem til turens høyeste punkt går det greit. Her følger vi et nylig oppkjørt snøscooter- spor, og selv om ikke glien er all verden faller vi ikke mer enn 5 cm ned i snøen for hvert steg. Dette gjelder desverre ikke for resten av turen. Idet vi legger scootersporet bak oss blir turen mer og mer et slit. Truger hadde nok vært et bedre alternativ i dag. Den uvante ryggsekken gjør også sitt til å forverre situasjonen. Et godt tips når det gjelder tunge sekker er å bytte sekk med jevne mellomrom. Tursekker har en tendens til å slite på ulike deler av kroppen, og ved å bytte kan man unngå mer slitasje enn nødvendig.

Selv om det var noen biler der vi parkerte bilen er det lite folk så langt inne på vidda. De fleste har en tendens til å slå seg ned i snøskavler ikke alt for langt unna bilen. 

Lenge etter kommer vi endelig over den siste toppen og kan se ned på et herlig fjellvann hvor planen var å slå opp lavvuen. Dette er første gangen vi skal utforske vannet på vinterstid og håpet er at ørreten skal bite like villig som på høysommeren. En titt ned viser at det stedvis blåner i islaget. Dette kan ved dagens føre bety overvann, og våte føtter.

Leirrutiner

Vi slår oss til ved det eneste stedet det vokser trær i området, og arbeidet med leiren begynner. På dagens gjennomslagsføre kunne vi enten grave oss ned til bakken eller prøve å trampe til et område vi kunne slå opp lavvuen. Vi valgte det siste, selv om det ideelle for bålets skyld hadde vært å sette lavvuen på bar bakke. Deretter var det bare å montere lavvuen, ordne utstyret, og få på seg tørre klær.

Resultatet ser du på bildet over. Legg merke til kuldegropen Thomas står i. Dette kan være en viktig forhåndsregel om temperaturen skulle krype langt under 0 i løpet av natta. Faktum er nemlig at kald luft er tyngre enn varm luft, og det resulterer i at varmen stiger og kulda synker. Ved å lage en slik kuldegrop vil den kaldeste lufta ikke plage oss i liggehøyde, men heller befinne seg nede i gropa.

Et annet gammelt triks for å isolere er å bruke granbar til underlag. Det man imidlertid må huske da er å ikke skade omgivelsene alt for mye. Avsagde trær og trær uten greiner er lite trivelig å finne for de neste besøkende....

Mens Roger og Thomas hentet ved, dro jeg og øivind ut på vannet for å forberede fisket. Planen var å borre noen hull og deretter mate de med saker som mais, potetavfall, noen maggots etc. Dette skulle hjelpe på fisket neste dag....... Som fryktet var det 20 cm overvann med en tynn hinne av snø oppå. Dette gjorde at særlig jeg (med mine 95 kilo) gikk og vasset i kulde. øivind den tynne skapningen slapp litt heldigere fra det, men situasjonen gjorde likevel at vi måtte hutre oss til leiren etter fattige 4 hull. Der var det bare å skifte og se sola sende dagens siste stråler over landskapet.

Uten skyer på himmelen ble kvelden fort kald, og etter matlaging og grilling festet vi topphatten på og krøp sammen i soveposene. Resten av kvelden gikk med til mumlende samtaler om tidligere turer og erfaringer. Det største samtaleemnet var om hvor vi skal ta sommerens langtur. De som kjenner oss har vel allerede tippet at Børgefjell og Finnmark ble heftigst diskutert. Det endelige svaret får vel hverken du eller vi før sommeren kommer.

Påskemorgen slukker sorgen........
Rundt klokken halv 6 våknet vi av at øivind stod og veivet nede i kuldegropa. Han virket å være lys våken og i godt humør. Faktum var at han allerede hadde vært våken og oppe en time allerede. Med en sovepose av "Rimi-typen" og en frossen kropp, hadde natta vært alt annet enn idyllisk for hans vedkommende. Vi skjønte ingenting i starten, og trodde i allefall ikke på det han fortalte: "Det er blå himmel og skareføre, og jeg har allerede gått en lang skitur".
"Ja, hva er sannsynligheten for skareføre da" gryntet vi tilbake i halvsøvne.

Først etter å ha våknet skikkelig kunne vi konstatere at øivinds påstander var sanne. Det var virkelig utrolig bra føre. Gleden over dette var enorm, isfisket skulle bli en positiv opplevelse likevel. Og rett etter skøytet vi alle utover vannet. De en time gamle skisporene til øivind fortalte sitt tydelige språk, og han smilte bredt da vi måtte si; "Javel da, så har du vært ute og gått før i dag". Øivinds selvtilfredshet over beviset ble mer enn oppgjort for ved at han fra sekken spanderte ferdigsmurte brødskiver fra mor Mollan.

Dermed kunne alle mette og fornøyde ta fatt på fiskingen. Med hvert vårt ferdigmatede hull satt vi bare å ventet på napp. En halv time senere var situasjonen den samme, og diskusjonen kom inn på valg av agn og fiskemetoder. Våre konklusjoner som alle var mer eller mindre enig i var:

Mark eller maggot? Det er spørsmålet...................

  • Det er generellt best å fiske på tidlig morgen eller kvelden.
  • Det er bedre å mate i hullene enn å la være.
  • Man skal ikke røre for mye på agnet 

==> Men det viktigste er å fiske der fisken er !

Konklusjonen ble derfor at vi måtte bytte sted. Vi måtte finne fisken. Roger la igjen fiskestanga og gikk heller en skitur, mens vi andre utforsket isen. Et par timer senere hadde vi fått rett i våre antakelser. Vi hadde funnet fiskene.

Ved siden av oss lå ca. 20 fisker. Overraskende nok veldig små i størrelsen, men likevel artig å få på kroken. For det meste var det rør (røye) vi hadde fått, mens en og annen ørret også lot seg lure. Den generelle tendensen var at ørreten bet på mormyskha med magott (mormyshka er veldig små kroker med en rund knapp som på ei knappenål i enden), og at røyene bet på blink med en krok med mark 20 cm fra blinken. Denne tendensen var helt klar, og ble kun brutt av Roger som etter en tid kom med turens hittil klart største fangst. Det var en ørret som hadde bitt på mens han var ute på sin skitur. Så faktum var at vi 3 ivrige fiskerne var slått av en som gikk seg en skitur.

Dette var kanskje nok et bevis på at man i motsetning til i visse andre situasjoner, ikke bør røre alt for mye på stikka...........

Slik ser rypa verden fra sitt tilholdsted oppe i lia.

Fra rypas tilholdsted i lia

Kveldstokt til et velkjent fiskevann
En skitur på halvtimen brakte oss til et høyereliggende fiskevann med god bestand av feit og fin ørret.
Det var nå snart kveld og kulda begynte igjen og gjøre seg gjeldende. Forventningene her var skikkelig store, og vi borret 5 hull i rett linje fra land. I hvert hull ble det senket noen potetrester og litt mais. Deretter valgte vi oss et hull hver og senket ned hvert vårt favorittagn. Jeg fisket med skje og mark, og det ble senket til bunns. 5 sekunder etterpå nappet det kraftig i stanga. Hjertet begynte å gå fortere og det var klart at dette ville bli turens største så langt.

Kampen ble kort og på land kom en ørret på ca. 4 hekto. Ikke all verden til å være dette vannet, men etter en dag med småfisk var dette en stor seier for tålmodigheten. Litt etter ble et nytt hull prøvd, og der skjedde jaggu det samme. Fast fisk etter fem sekunder. Denne viste seg å være enda større, og gleden var stor ute på vannet.

Men etter dette virket det som om alarmen gikk og alle fiskene forsvant. Selv etter borring så armene verket, maktet ingen av oss å lure flere på land. Uansett hadde denne kveldsturen store opplevelser å by på og noe av denne villmarksstemningen kan bildet under illustrere:

Øivind er borr- bærer i skumringen.

Det begynner å mørkne, og øivind er alene i villmarka.

Turen tilbake til lavvuen ble ganske spennende idet mørket gjorde det vanskelig å se konturene. Thomas som hadde returnert litt før oss var allerede i gang med middagen da vi kom. Det skulle vise seg å bli en delikatesse. Roger som er kjøttskjærer ved Bøndernes Salgslag, Gilde i Trondheim hadde med noe som fikk vannet til å løpe i munnen på alle sammen. Meny'en bestod av Løvbiff av 100% rent kjøtt (man får ikke kjøpt det i butikken). Dette ble kåret til tidenes beste fjellmåltid, og ville ha konkurrert med Arne Brimi's gourmet- retter. Oppskriften blir å finne på matsiden.

Til deg som reagerer på at vi ikke fortærte fisken i stedet: Slapp av, fiskene ble bragt hjem og står på familien Mollan's middagsbord utover våren en gang.

Med litt høyere nattetemperatur slapp vi å våkne av en lystig øivind neste morgen. Istedet våknet vi alle sånn omtrent samtidig, og frokosten ble laget utendørs. Thomas hadde forresten mye bry med 2 egg som han absolutt skulle ha med på turen. De 2 dagene med forsiktighet viste seg å være ubegrunnet idet vi fant ut han hadde tatt med 2 ferdigkokte egg på tur. Hans ansiktsuttrykk idet egget ble kakket mot stekepanna var grunn nok til å ta denne turen.

Og som om ikke det var nok. I et forsøk på å varme det andre egget, ble det lagt på bålet. Der ble det fyllt av all verdens røyk, noe Thomas løste ved å spandere egget til meg. Jeg takket selvsagt ja til det generøse tilbudet, og endte opp med verdens ekleste smak i munnen.

Smaken forsvant ikke før vi utpå ettermiddagen kom ned til sivilisasjonen og fikk servert verdens beste lunsj hos øivind´s foreldre.

Der kunne vi oppsummere turen og tankene etterpå er at dette blir en tradisjon. Heretter skal vi alltid bruke de første dagene av påska til en slik tur. Hvorfor ikke gjør det samme selv også. Vi er iallefall ikke i tvil. En vintertur med lavvu er midt i blinken.

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Annet stoff fra Fosen



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse