Nok et eventyr et sted i Norge. På jakt etter stor røye. I hovedrollene; en tørst fiskemaratoner og 3 småslappe fyrer som ikke helt klarte å henge med på kjøret. Og i ikke mindre viktige roller: 4 trivelige menn vi også ved en tidligere tur hadde stiftet bekjentskap med. De dukket tilfeldigvis opp i lavvoen på andre siden av drømmevannet...


En tørst fiskemaratoner ser ut på morgensola. Det blir nok en fin dag


Og 3 slappe fyrer som ser langt etter storfisken.

Hva hadde skjedd med Severin Suveren?
Fjorårets tur gjorde Severin seg upopulær med stadig masing og ivring etter tur og ut og fiske. Helst høyt til fjells og inn i snøstormen. I år så det ut til at lavvo-liv var å foretrekke. Iallefall etter at surskodda sank ned over fjellheimen og yr og småregn gjorde livet surt for de fleste bortsett fra den ivrige fiskemaratoneren som holdt ut nede på isen. Mens Severin og gutta slappet av i mer og mindre komfortable stillinger i en lavvo på den eneste beboelige barflekken så holdt fiskemaratoneren det gående. Tidvis måtte han finne selskap i medbrakt drikke eller våre spreke kjenninger i nabolavvoen. Der levde det også noen eksemplarer med fiskeblod i årene.

Inne i lavvoen er alltid soveposen varmere enn utsiktene ute i drittvær. Regn hamrer på teltduken og små vinder høres ut som den reneste orkan. Der og da var vi enige om at vi nok hadde det bedre enn fiskemaratoneren ute i surskodda - men i ettertid kan vi vel alle være enig om jungelloven at dårlig vær alltid oppleves verst i teltet (lavvoen). Han som orket å leve ute - fikk og mye stor fisk - og opplevde nok mye mer enn litt varme og innsiden av en teltduk. Et telt har nok og en dørstokk som av og til kan være stor.


10 cm overvann og 1 meter tykk is. Vi skriver 1 mai og fiskemaratoneren er i aksjon ved nabolavvoen.

Drømmevannet
Alle har vi vårt drømmevann. Et sted som river og sliter i oss når hverdagen drar oss ut i drømmeland. Selv har jeg flere slike - egnet for besøk til ulike årstider. Dette vannet må vel kanskje rangere som vinterens sted for mitt vedkommende. Akkurat passe utilgjengelig - men etterhvert noe kjent. En tidligere turbeskrivelse herfra har blant annet skremt hovedstadspressen ut hit. Til en reportasje i bladet Alt om Fiske fra vinteren 2008. Vanligvis er vi hemmelighetsfulle om slike vann. Men i dette tilfellet har vi av hensyn til grunneierens ønske vært noe slepphendt med informasjonen. Uansett - dette er en av mange unike perler i Norges land. Og nå er vi her altså. Med nyoppslått lavvo på en barflekk i vårløsningen.


Overvann - alle isfiskeres skrekk og fornøyelse (vått men godt fiske)


Røyer over kiloen henger høyt hos ihuga fjellfiskere.

Om slike fiskestunder kan man si så mye. Alt er vel sagt før i de fleste medier. Den som har opplevd det kan selv fylle på med ord. Livet om fjellogfiske kan ikke beskrives bedre enn de bildene du selv har om slike opplevelser.


Humøret skal iallefall ingen klage på.


Jerven hadde en nattlig passering av området ved leiren.

Dette drømmevannet ligger øst i Norge et sted. I områder der hele vår fjellfauna lever. Det finnes knapt bedre tidspunkt å oppleve det på enn i vårløsningen. Med alle dyrearter i bevegelse og der skiene kan frakte oss til de borteste blåner. Ingen annen tid på året har Ola Friluftsmann større rekkevidde enn på skaresnøen nå rundt 1.mai.


Fjellrypesteggen holder leven i disse dager. Markerer gjerne sitt revir helt opp til lavvoduken.

Første gang vi møtte gjengen i naboteltet var på 1.mai tur for noen år siden. Da dro vi på besøk til de i nabohytta pga. manko på kaffe. De hadde mer enn nok den gangen og i år var det de som kom på besøk. Det første Ivar sa var: "Nei når fjellogfiske fer på tur da tar æ med kaffe æ ja". Dermed var det bare å benke seg rundt de få vedkubbene som var med til fjells, mens godværet hadde forlatt oss og regnet begynte å dryppe nedover ryggen. Varme klær, god drikke og godt selskap gjorde at vi ikke merket stort til det. Det ble et minneverdig besøk selv om hukommelsen sviktet hos enkelte. 


Fra venstre: Roger, Christian, Knut og de i nabolavvoen: Atle, Ivar, Ove og Ola.

Gøran ga både oss og våre venner noe å tenke på under besøket. En gåte som han sørget for å minne oss på hver gang vi glemte å tenke på den.

Gøran's gåte:
Presten og sjømannen møttes etter mange år og presten spurte hvordan det gikk med sjømannen. Joda - gift og tre barn. Presten nikket og spurte så hvor gamle barna var. Sjømannen ville være kryptisk og svarte. Summen av alderen deres er 13 og produktet av alderen er 36. Presten tenkte kort og sa - vel jeg trenger en opplysning til for å svare rett. Ja - den eldste av dem ble født i Kina. Da vet jeg det svarte presten - men gjør du?


Også på denne turen ble pulk nærmest uunnværlig...

Å gå med pulk på vinterturer er perfekt. Stor plass til bagasje og mye mindre slit ved skareføre. Den gir lite eller ingen belastning i flatt terreng, nedoverbakke og under pauser. Den har også mange bruksområder. Under isfiske kan man sitte eller ligge i pulken. Liggeunderlag i pulken sikrer en ekstra god sitteplass. Pulken kan i tillegg brukes som vindskydd og kan også brukes til å transportere personer dersom uhellet av en eller annen grunn skulle være ute...

Skituren hjem ble som vanlig en transportetappe. Men gikk nok lettere enn fryktet. 16 km med noe nedoverbakke ble tilbakelagt på ca 3 timer. Ikke verst når selv små bekker så ut som farlige vannhull dekt av siste rester av snø og slush. 

Så er det bare å planlegge neste års 1.mai som i 2009 faller på en fredag. Dermed skulle det iallefall være plass til en tredagerstur som vil sette punktum for også den vinteren. Dere får ta med kaffe da og Ivar - så tar vi med litt vin...

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Annet stoff fra Lierne



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse