Området slik det ser ut på Norge i bilder

4 - 6 juli 2008
Vind = 0
Temperatur godt over 20 grader i 900 meters høyde.
Mygg: Ja

Islendingen er endelig kommet ut av vinterdvalen
Helt siden en tragisk bomtur i Haukeli traktene i fjor høst har vi planlagt en tur inn til Yggdrasil. Satellittbilder er studert, hot spots merket inn på bilder. Timer etter timer i telefonen med drømmer og planlegging så var endelig 4. juli 08 her. Alt var pakket og klart. Nå stod vi der med hver vår sekk med (som alltid) for mye mat. En marsj på et par timer stod foran oss. Været var ganske tøft for Islendingen, mellom 25 og 30 grader, vindstille og klar himmel. Forventingene til turen er store, været var nesten perfekt. Ett år med planlegging og drømmer tilbakelagt. "Nå er vi her" sa Islendingen og dermed labbet vi av sted. Han har vaknet fra vinterdvalen sin og har det litt alvorlige, konsentrerte uttrykket over seg. Her var det ikke tid for noe tull.

Området og teltplass.
Her skal bildene tale for seg selv.


Base camp


Utsikt fra teltet

Den glemte flueboksen
Stenger var rigget og i iver for å komme i gang valgte vi hver vår side av bukta. Siden det fortsatt isflak i vannet forventet vi ikke den store aktiviteten i vakingen. Jeg vil påstå at jeg har vært noen timer i fjellet med over 30 år erfaring med fiskestang, men synet som møtte oss har jeg aldri opplevd før. Det låg et tykt lag med mygglarver i overflaten, store sorte flak. Ørreter som svømte rundt som haier med ryggfinnen godt over vannflaten eller myggflaten som er mer beskrivende her. Det var nå jeg skulle hatt et godt fotoapparat. Står på ønskelisten til Jul. Da var det kun til å hente ut den sorte lille boksen med mygglarver. NEI og ATTER NEI!!! Før avreise ryddet jeg opp i utstyret og la den lille sorte boksen i hyllen og der gjorde den jo den store nytten nå! Prøvde alt mulig rart av fluer men ingenting virket interessant for ørreten. Skal jeg være ærlig så tror jeg ikke "larveboksen" min hadde gjort det store utslaget, det var alt for mye mygglarver. Uten at dere må lese dette så tok jeg nå i bruk en sluk stang og etter en stund så låg det to ørreter på 4-5 Hg på land. De var proppet med mygglarver. Noe slukøret tuslet jeg tilbake til teltet og ventet på Islendingen. Han kom nokså gald tilbake, også med to ørreter. De var tatt på telemarkskongen # 8. Kun en Islending kan finne på noe slikt, jeg var tatt med buksa nede. Ikke straff meg for hardt. Nå hadde vi ridd av oss den verste fiskefeber og i sammen med middagsmaten ble planene lagt videre for kvelden.


Islendigen på post

Elv og bratte fjellsider
Vi undersøkte innløpselven og prøvde noen kast med "telemarkskongen". Vanntempraturen var på ca 2 grader så vi gav dette opp etter en liten stund. Men for en kulp det var under et fossefall, den må prøves i september. Det var på tide å sjekke nedre enden av vatnet, skal si vi ble overrasket når vi kom over bakkekammen hvor vi kunne se resten av vatnet. Her var det stupbratt med stup på 10 til 50 meter rett ned i vatnet. Kano er eneste muligheten for å fiske her, trodde jeg. Islendingen såg noen vak ned i en vik og i reneste cliffhanger stilen klarte vi å komme oss ned. Det eneste resultatet vi oppnåde med dette var at vi kvalifiserte oss til ekstremsport uken på Voss med glans. (Håper at kona ikke leser dette.) Det var på tide å ta kveld/natt.

Dag 2 og nye område skulle undersøkes
Området som låg øst for oss skulle undersøkes, forventingene var store. Allerede fra tidlig om morningen var temperaturen opp i mot 25 grader og nesten vindstille. Det var perfekt vær når vi skulle bruke mesteparten av dagen til å lete opp fisk. Når det ligger tykke lag med mygglarveskall i overflaten så forstår en hvorfor det var svært mye mygg. Minnet mye om gode gamle dager i Finnmark, en god juli dag. Frem til lunch så såg vi helst fisk under halvkiloen, men noen vak virket lovende. Igjen såg det ut som den kun spiste mygglarver. Etter lunch så beveget vi oss innover trange kanaler og små kulper. Her var det ingen krusninger i overflaten og gode muligheter til å se fisk. Solen stod høyt på himmelen og vannet er krystallklart. I skyggesidene låg det fortsatt snø og is i vannkanten, men vanntemperaturen var på ca 10 grader. Det ingen store elver eller bekker som kommer inn med isvann i dette området. Nærmest som en spøk mot Islendingen sine Telemarkskongefluer satte jeg også på en våt flue som ligner svært på Verre en Minken. Alle små tjern, myrhull fekk sin tid. Ingen vak ble observert og vi såg heller ingen fisk. Nedtur, men på vegen tilbake så snudde lykken seg til vår fordel.


Islendigen

1 vak = 1 fisk
Nå kom det enkelte skyer på himmelen og vi fekk vekslende lysforhold. Skulle dette by på litt liv? Siden temperaturen var høy blir fokuset litt lavere etter noen timer når en ikke opplever så mye liv. Vi kom til en flott dam på ca 15x40 meter, den var dyp med en stor stein i midten. Snø og is ved utløpet. Kaffe og litt kastetrening kan ikke skade, som sagt som gjort. Vi banket denne kulpen sønder og sammen før vi skulle til å sette oss ned å kose oss med litt kaffe. Jeg skulle bare gå noen meter tilbake for å hente sekken min. 7-8 meter utenfor meg var det ett flott vak, men stangen i høyrehand og snøret i "snørenettet" (testet ut nettkurv) kastet jeg helt automatisk etter vaket. Vi hadde ikke oppdaget vaket hvis ikke det var for at sekken ble liggende igjen. Flua landet et par meter forbi vaket og jeg trakk så hurtig inn som jeg klarte. Verre en Minken var fortsatt på. To drag inn og der smalt det. "Oj" den er stor var det første jeg klarte å tenke, men med 0.18 spiss så var jeg ikke så redd for fortommen. Steinen var mer en utfordring å unngå. Fisken var tung og slo med hodet fra side til side. Vannet var så klart at en kunne se fisken hele tiden. Ikke noe særlig fart i den. Den kom enkelt inn mot land. Nå såg det ut som Islendingen oppfattet hva som var på gang. Jeg kom jo ikke med kaffen, uten kaffe så virker ikke Islendingen. Håven låg i teltet, men heldigvis så var fisken svært så samarbeidsvillig. Egentlig litt slapp. Tror ikke det gjekk mer en 1 minutt før den var på land. Turen var reddet!!!!. Ørreten var av grei kondisjon. 47 cm og 1,3 Kg (K-faktor på ca1,25) rød i kjøttet. Den havnet i middagen hjemme. Av og til så må kona tro at jeg er på fisketur.


47 cm 1,3 kg

Flere store fisker
Dette var som bensin på bålet. Fokuset kom brått tilbake, kaffen ble glemt en stund. Briller på. Og 2-3 meter fra land kom det fire til på mellom 1 og 2 kilo. Vi fisket litt på de uten hell. Det var på tide å trekke seg tilbake til basen, spise middag, legge nye slagplaner for kvelden. Det var flere dammer som hang i sammen her. Mye arbeid igjen før området var kartlagt. Like før vi var ved teltet, ved utløpsosen ovenfor teltet kom det sigende et par fisker til på over kiloen. Nå var fiskefeberen tent igjen.

Forbanna og skremt Islending
Noen timer senere var vi tilbake i samme området. I en dam ca 50 meter fra min lykkekulp såg vi noen svært lovende vak. Nå var blitt mer skyer og litt vind. Gode forhold til å lykkes igjen. Lykketreffet tidligere på dagen var vi helt enige om at var mer en refleks hos fisken enn målrett fluefiske. Rett plass til rett tid. Nå satte jeg på en klinkenhammer i sort #14, det var det nærmeste jeg hadde som lignet på mygglarver. Fortomsspiss 0.12 for nå skulle det fiskes tørt, endelig. Islendingen ville fiske i den nye kulpen mens jeg trasket opp til den andre. Nå var det en litt annen fremferd enn tidligere på dagen. Jeg satte meg ned og ventet på vak i sammen med x antall millioner mygg. Vadeklær er utrolig gode å ha under slike forhold. Vaket jamt og trutt men ikke noe system i det. Litt her og der uten faste tidsintervaller. Etter en time eller to så kom Islendingen trampende gjennom bjørkekrattet. På lyden kunne jeg høre at han var forbannet og ansiktet hans så helt forskremt ut. Skal prøve å oversette det som han sa til et språk som kan brukes uten å fremkalle demoner. "Den jæ..a, forbanna, (så noen islanske ord) arrogante drittsekken av en fisk, den svømmer rundt der som en annen "konge" Nå hastet det, Islendingen hadde vært uten kaffe i flere timer og som sagt tidligere så viker han ikke uten kaffe. Noen minutter senere hadde kaffen gjort Islendingen noe roligere slik at han kunne igjen utale seg noe lunde fornuftig. "Den svømmer rundt der med ryggfinnen over vannflaten, til tider så tar den med seg snøret med ryggfinnen og lager fine ploger med snøre mitt. Den er stoooor og ikke nok med det. Den kom opp på en stein 2 meter foran meg helt inne med land og viste meg "fingeren". 3 kilo minst! Nå var det på tide å forflytte seg bort for å se på dette. Alt jeg kan si at det er den største brunørreten jeg har sett. Den oppførte seg akkurat som Islendingen sa; som en arrogant drittsekk og den er stoooor.

Kasteteknikk
Det var andre dammer skulle også undersøkes om det var fisk i. Hele dette systemet av kulper og dammer henger i sammen med små kanaler og bekker. Felles for en del av kulpene er at de er dype og med svært klart vann. Området virker uberørt og dermed så er det god mulighet for å finne flere store fisker. Vi delte oss for å rekke over noen kulper som vi hadde sjekket tidligere på dagen. Over en haug hørte jeg Islendingen rope "VAK!". Nå blåser det mer enn tidligere og helt inne med en sivkant kunne jeg se en stor fiske sluke/slurpe i seg mygglarver. Like ved vannkanten var det en stor tue som jeg kunne bruke som skjul. Maks 5 meter fra fisken. Etter og avgitt alle avgifter i blod til myggen over myra så låg jeg nå helt perfekt til. Fisken var større enn hva jeg trodde, pulsen økte og all kunnskap om kasteteknikk forsvann. Første kast smalt i vannet med flua opphengt i snøret. Fa.. det var det tenkte jeg. Men nei, fisken var der fortsatt. Nytt forsøk og om det går an å kaste enda dårligere en første kastet så gjorde jeg det. Fisken forsvant og jeg satt der med en følelse av å være helt idiot.Best under press... Først da oppdaget jeg Islendingen satt 10 meter lengre inne på myrkanten med et smil og kom med trøstende ord; "Kaffe? Cognac?

Dag 3 og hjemtur.
Nok en "nydlig morgon". 10 meter fra teltetopningen vaket det en grei fisk på 3-5hg, livet føltes helt topp. Islendingen låg forsatt å sov mens jeg prøde å lure minst en til på turen på flue. Nå på tørt, prøvde flere små myggvarianter uten hell. Uten noen forvarsel startet det å blåse opp og det ble svært vanskelig å kaste. Grynt fra Islendingen gav klare signaler om at det var på tide å sette over kaffen. Telt og sekker ble pakket og vi gjorde oss klare til en siste økt før vi skulle ta fatt på hjemvegen. I vinden og væromslaget gjorde vi en liten innsats før vi satte oss for å oppsummere turen. Konklusjonen var klar- ny tur til neste år, i august. Området ble døbt til Yggdrasil. For så mye stor fin fisk skal en lete lenge etter i mitt nærområde. Vi skal tilbake! Forsettelse til neste år.


Yggdrasil

PS det kan hende at jeg tar en tur innover i september.
Innsendt av: Jarle Gjerde

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Annet stoff fra Vestlandet



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse